Jeg har ikke grodd ned!

Jeg har registrert at enkelte har etterlyst oppdatering på hva som skjer i hagen, og der må jeg nok rapportere det samme som tendensen i det siste her på bloggen; fint lite. Det vil si at det er fint lite som er blitt gjort av undertegnende amatørgartner. Det vil igjen si at hagen har vært etterlatt i naturens og husets tre døtres vold. Den har vært utsatt for spader, ugress og horder av ekle små lysebrune snegler, som har laget snirklete mønster på blader og på innsiden av drivhuset jeg har fått låne av naboen. Usj! Likevel har hagen klart seg bra, noe tørke og sjeldent mellom plenklippen til tross.

Sukkerertene har vokst som bare det, og blomstrer for andre gang. Luktertene ble en gedigen suksess, i ordets rette forstand, espalieret har jeg måttet bygge på i flere omganger. Resultatet har blitt en merkelig halvmåneformet klatreformasjon som tidvis henslynger seg over halve bedet. Det gjør ingenting, for blomstene dufter deilig og er pene i fargen. Pyntekorgen har vokst seg godt over en meter høy, og står med blomster i forskjellige variasjoner over hvitt og rosa. Tenkte å se om jeg får frø fra dem om jeg lar være å knipe noen av blomstene. Jeg syns det er noe styrete med såinga, men den er så pen at det er verdt det. Stokkrosene jeg sådde i år, ser ut til å trives godt på stedet jeg plantet dem ut, og jeg er spent på om de vil komme opp igjen til neste år. Til min store glede, og ikke minst forundring, kom det også opp stokkroser fra frøene jeg sådde i fjor, så de skal få stå sammen med de andre.

Ellers er det noen anskaffelser som er nye av året, for eksempel Lewisia i hvit, lys- og mørkrosa, lilla fioler som dufter innmari deilig og fire silkepeoner. Den ene er en gave til husets frue fra husets herre, og derfor har den fått hedersplassen øverst i bedet. Dessverre ble det ingen blomstring på den, antageligvis fordi det ble for tørt den første tiden etter at jeg plantet den ned. De tre andre silkepeonene kan heller ikke skryte av å ha vokst særlig, og det har nok mest å gjøre med at det plutselig kom en hel bande potetplanter og tok over bedet totalt!

Potetprosjektet mitt startet i en eggekartong etter tips fra naboen, som sa at det var gunstig for å gro røtter på dem. Der ble de også stående, og til slutt måtte jeg bare få dem i jorda; en salig blanding av Beate, Amandine, mandel og fandens oldemor Nå skulle jeg ønske at jeg hadde mer kontroll på hvilken sort som ble plantet hvor, for noen av potetplantene fikk nydelige lilla blomster med skarpt gule kjerner (eller hva den nå heter, den greia i midten av blomsten.) Prosjektet skal absolutt tas opp igjen neste sommer, men da skal jeg kanskje også gå litt mer systematisk til versk, ikke bare etter metoden «oi, disse potetene ble visst liggende, disse kan jeg sikkert sette.»

Det planteprosjektet jeg har hatt 100% suksess med i sommer, er de tre paprikafrøene jeg plantet på innfall etter å ha laget middag. Samtlige spirte og har båret frukter. Nå venter vi bare på at en fristende rød paprika skal bli helt rød, sånn at den kan spises. En annen matnyttig vekst i hagen, er gulrøttene, som ble omtrent like brede som de ble lange. Jeg skjønner nå at jeg har feilberegnet totalt, jorda ble nok stampet for hardt under såinga. I sommer fikk jordbærene en enkel liten seng å hvile i, og neste vår skal gulrøttene få det samme. Så holder årets avling kanskje til mer enn en halv munnfull. På en annen side, så er barna storfornøyde med disse merkelige små gulrøttene som de selv har vært med på å så, og det i seg selv er jo fint.

Mellomste datras hemmelige gulrotsted ble etter hvert også oppdaget, av helt naturlige årsaker som har med fotosyntese å gjøre; hos Snøhvit, rosebusken jeg plantet ned i fjor. Etter en noe treg start, bestemte den seg altså for å bidra med noen skudd, og den har til og med blomstret nå på tidlighøsten. Finlands hvita ros har også vokst en god del, men også den har måttet kjempe med potetbanden. Det slår meg at potetlandet må planlegges noen hakk bedre til neste år.

Thunbergia Alata har blomstret jevnt den siste måneden. 2 frø av 45 (!), har sannelig gjort jobben for de som ikke kom opp, og nå slynger den seg oppover vinduslista, bak gardinene, og rettvinklet til høyre. Med andre ord; en plante med sans for matematikk. Det hadde vært gøy om den slynget seg helt til andre siden av vinduet og ned igjen.

Jeg har en fantastisk nyhet, noe som gjør meg skrekkelig stolt, men den må jeg spare til senere, for den krever dokumentasjon i bildeformat.

Advertisements

Om gartnerigartnera

Gift, tre barn. Meget hageentusiastisk.
Dette innlegget ble publisert i Arbeid i hagen, Prosjekt. Bokmerk permalenken.

2 svar til Jeg har ikke grodd ned!

  1. sug lut sier:

    Jeg merker meg et utrolig sjeldent fremmedord i beretningen din – tørke? Hva er det? Og hvor får man tak i det?

  2. Det kan jeg fortelle deg, lady, det får du per sms, bare les her: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=t%F8rke&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

    Må være meteroligisk institutt som fører en slags form for smstjeneste.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s